I dag er det 3 år siden

I dag er det 3 år siden jeg mistet min mann i sykdom.

Kolsen og lunge emfysem tok livet av han.

Han tapte den kampen til slutt, etter lang tids sykdom.

Naturlig for meg

Det er så klart veldig naturlig for meg å ofre ekstra mange tanker om han

og livet vi delte i nesten 18 år. Tiden har gått fort, men samtidig føles det veldig nært.

Savnet er fortsatt stort

Savnet er fortsatt stort, noen dager er savnet større en andre dager igjen, slik vil det nok alltid bli.

Men jeg har ett bra liv nå også, har en ny samboer som jeg har vært sammen med i snart 3 år,

ja jeg vet mange vil kanskje heve ett øyebryn nå, se på meg med ugle blikk og tenke sitt.

Forsiktig med og dømme

Vær forsiktig med og dømme, tenk deg om mange ganger før du tenker høyt,

for du har ikke vært i mitt hode, ikke levd mitt liv, eller følt på det jeg har følt.

Vil alltid være en del av meg

Savn og minne vil alltid være en del av meg, han ønsket ikke at jeg skulle sørge over han i lang tid,

han ville jeg skulle ha det bra, at jeg skulle ta vare på meg selv og dyrene vi hadde.

Han ønsket også at noen skulle ta vare på meg slik han hadde gjort.

Så nå er jeg her da, har ett bra liv, lever ett liv jeg selv har valgt å leve,

uten at andre skal prøve å råde meg til å leve ett liv de ønsker for meg.

En samboer som elsker meg for den jeg er

Jeg bor i ett hus ute på landet, har dyrene rundt meg og en samboer som elsker meg for den jeg er,

livet er ikke en dans på skyer, det er ikke skyfritt, vi har våre gode og

mindre gode dager sammen slik som det skal være.

Takknemlig for at jeg har en mann i livet mitt

Jeg er takknemlig for at jeg har en mann i livet mitt, en å dele alt med igjen,

en jeg kan gi kjærlighet til og som gir tilbake.

Prøve å forstå litt

Så jeg håper at du som leser dette, vil prøve å forstå litt av det,

jeg forventer ikke at du skal gjøre det,

men at du i det minste kan prøve å forstå en liten brøkdel,

i stedet for å heve ett øyenbryn osv.