ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk.

Enkelt forklart bruker hjernen blant annet dopamin til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen, men dopamin i hjernen hos personer med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er ofte svært redusert.

Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene.

Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.

Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan vedkommende få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd.

Diagnostiske kjennetegn for ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er de samme for barn, unge og voksne, men konkrete eksempler og ytringsformer vil variere med alder.

Forskning viser at ca. 3-5% av barn og unge under 18 år har en ADHD-diagnose. Kjønnsfordelingen hos barn med ADHD er forholdstallet 4:1, i guttenes favør

ADHD er arvelig, noe som betyr at flere i en familie kan ha ADHD. Arv er hovedårsaken til at man får ADHD, men fødselsskader og andre skader i hjernen kan også gi ADHD-symptomer.

Alvorlige belastninger i oppvekstmiljøet kan gi symptomer som minner om ADHD.

Kjernesymptomer på ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

Hyperaktivitet

• Uro i hender og føtter
• Har mye energi, som om man er drevet av en indre motor
• Rastløshet, indre uro

Impulsivitet

• Kan ikke vente på tur
• Avbryter eller forstyrrer andre
• Handler uten å tenke seg om

Oppmerksomhetsvansker

• Skifter stadig fra én aktivitet til en annen
• Har ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
• Vansker med å gjennomføre oppgave
• Problemer med å følge instruksjoner
• Distraheres lett