Personlige ting som andre ikke klarer å sette seg inn i.

Personlige ting som andre ikke klarer å sette seg inn i. Alle har hatt en opplevelse eller erfaring som ikke mange andre helt klarer å sette seg inn i selv.

Ikke blir forstått

Dette gjør ofte til at du ikke blir forstått, eller blir misforstått, på noen måte.

Som for eks, hvordan opplever man en husbrann eller pipe brann?

Noen havner rett i sjokk, blir handlingslammet å fryser helt

andre blir helt hysteriske, skriker og gaper, å noen vet ikke helt hvordan de skal klare å takle det.

Det samme

gjelder andre krise situasjoner, som plutselig død, eller alvorlig sykdom, ulykker osv,

ingen andre en deg selv som har opplevd dette vet å kjenne det på kroppen

å vet helt hvordan det kan oppleves.

De kan nikke forstående

De kan nikke forstående å si, ja men jeg forstår deg så godt

jeg vet hvordan du har det nå og føler deg nå…. men det er ikke sant

for de har ikke opplevd det selv

de kan bare late som de forstår, å forestille seg hvordan du må ha hatt det og har det etterpå.

Sitter i kroppen

Store traumaer sitter i kroppen og i underbevisstheten din resten av livet

du kan klare å forstrenge det, med tiden men det aldri helt borte.

Det kan hjemsøke deg i drømmene dine, i tanker og i lignende opplevelser senere i livet ditt.

Du kan prøve

å få andre til å forstå deg, men du kan ikke forvente det av noen at de vil gjøre det

for bare du er du og bare du har opplevd det på den måten du gjorde.

Ingen reagerer på helt samme måte, selv om dere kanskje har opplevd helt samme tragedie eller

trauma, vi mennesker er skapt forskjellige, det sies at vi er like inne i, men er vi egentlig det?

Sinnet vårt som vi er skapt med

Både ja og nei, vil jeg tro, sinnet vårt som vi er skapt med, er det ikke noe likhet med

du er unik, ulik alle andre, det kommer fra generasjoner etter generasjoner, arv etter arv osv.

Ingen tenker helt likt, vi er født med egen hjerne

og en stor mulighet for å kunne klare å tenke selv bestemme selv og handle selv

vi lærer å bli selvstendige, være selvstendige og ikke så avhengig av andre.

Så som vi bruker å si vi med diagnoser

Har du møtt en med ADHD så har du møtt EN, vi er like forskjellige som alle andre

selv om vi deler samme diagnose.

Samme gjelder de med Autisme som Asperger osv, har du møtt en så har du bare møtt EN

Kan du klare å sette deg inn i en situasjon der du står midt i en husbrann? klarer du det?

Kan sette oss inn i denne situasjonen, til en viss grad

Vi som har opplevd det bokstavelig talt, kan sette oss inn i denne situasjonen, til en viss grad

Vi vet hvordan det føles, til en viss grad, hvor skremmende det er, å grusomt

Men vi vet ikke hvordan andre opplever det samme i samme situasjon, for vi er ikke dem.

Det er vanskelig å la seg bli forstått av andre som aldri har opplevd dette selv.

Sånn er livet

Sånn er livet, å det blir ikke lettere med årene, vi kan vokse på erfaringer,

både gode og dårlige vi lærer av feilene vi har gjort

men likevel så kan vi feile igjen den samme feilen som sist.

Har du blitt brent

Har du blitt brent mange ganger før, så skyr du ikke bare ilden,

men også en liten flamme, noen skyr selv en liten knist.

Du lærer deg å takle det

Du lærer deg å takle det på din egen måte,
bearbeider det å går videre,

eller i hvert fall gjør ett forsøk på det.

Å hvorfor skriver jeg alt dette?

Jo for jeg er selv godt stekt, og lukter svidd.

Å fordi vi alle må lære oss at ingen er helt like

ingen er perfekte, alle har feil og mangler, alle gjør feil, eller vil gjøre mange feil i løpet av livet.

Vi kan lære oss å sette pris på det vi har

Men vi kan lære oss å sette pris på det vi har som er positivt, av erfaringer og opplevelser.

Holde fast på det, å prøve å bygge oss opp innvendig for å bli sterkere til å takle motstand.

Ta vare på livet, det kommer ikke i reprise, i hvert fall ikke i dette livet.