Dette er min Historie
Dette er min historie, eller det vil si en del av min historie, for skulle jeg ha tatt med alt,
hadde det fort blitt en fet bok, med masse rot og surr.
Litt kortere fortalt, så har jeg opplevd 2 husbranner, den ene var som 16 åring mistet alt nesten,
og faren min brant inne, de klarte ikke redde han.
Broren min fikk 3 grads forbrenning
Broren min fikk 3 grads forbrenning på hele overkroppen
bortsett fra på hodet og ansikt, klærne hans tok fyr når han løp inn for å prøve å redde faren vår.
Jeg selv ble reddet i siste sekund av brann folkene, holdt på å bli kvelt av den giftige røyken.
Noen år senere
Noen år senere, kom husbrann nr2, også da mistet vi alt, da hadde jeg flyttet sammen med en mann jeg var glad i og hans 2 barn.
Flaks at ingen var hjemme når huset tok fyr, det var valentinsdagen utrolig nok.
Måtte flytte inn på hotell og bo der i flere måneder før det nye huset var klar for innflytting.
Nye tragedier i livet mitt
Det gikk noen år, før det kom nye tragedier i livet mitt, moren min fikk tilbakefall på tarm kreft,
og døde på sykehuset, mens vi var på vei inn til henne, vi håpet vi rakk frem,
men det gjorde vi ikke, vi fikk ikke sagt skikkelig på gjensyn ikke takket for alt.
Livet gikk videre, det står ikke på vent.
Ble gradvis verre
Helsen til mannen jeg var gift med, ble gradvis verre, kols er ikke til å spøke med, og lunge emfysem er enda verre.
Vi forsto begge hvilken vei dette kom til å gå, inn og ut på sykehus, inn og ut på legevakten, og helsehus.
Tre ganger klarte han å lure døden, å igjennom alt dette helvete, klarte han å holde humøret oppe.
viste sitt ekte ansikt
Det var kun jeg som viste hvordan han egentlig hadde det, var bare meg han viste sitt ekte ansikt til.
Vi sto igjennom rykter, svik, løgn og elendighet.
Naboer begynte å se på meg hvor utbrent jeg var, de begynte å si det til meg.
Ikke mange som stilte opp for oss.
Men det var ingen som kunne hjelpe meg, eller oss med noe, ikke mange som stilte opp for oss.
Barna hans tok avstand fra han, barnebarn ble nektet å komme på besøk av sine foreldre.
Barna svarte ikke i tlf eller kom med dårlige unnskyldninger.
Han prøvde å overleve
Det tok helt knekken på den stakkars mannen, for han prøvde å overleve nettopp for oss sin skyld.
For min skyld, for sine barns skyld og sine barnebarn.
Begynte å gi opp
Til slutt orket han ikke lenger, han begynte å gi opp.
Han fikk morfin rett i årene PGA sterke smerter.
Vi viste det ville gjøre lunge sykdommen verre,
men legene ville han skulle ha det så behagelig som mulig
den siste tiden han levde.
Han ble aldri smittet av den.
Vi klarte oss igjennom den verste korona tiden, han ble aldri smittet av den.
Jeg passet på å ikke bli smittet av andre, slik at jeg kunne få lov å komme å besøke han hver dag.
Redd for ett døds budskap
Jeg skvatt hver gang tlf ringte, redd for ett døds budskap på tlf.
Den siste gangen så fikk jeg beskjed om å komme,
for nå var han veldig syk de viste ikke om han ville overleve.
Jeg kom så fort jeg kunne, var hos han, fikk sove på sofaen inne på rommet hans.
Sovnet inn
Morgen etter hadde han sovnet inn, men han viste jeg var hos han, han følte seg rolig.
Han var ikke redd, det vet jeg for det spurte jeg han om ofte.
Nabo venninne hjalp meg med begravelsen
Etter dette var alt bare ett stort kaos,
en nabo venninne hjalp meg med begravelsen,
så takk for all den hjelpen og støtten det, trengte jeg virkelig.
hvorfor valgte jeg å skrive dette?
Fordi det bare er godt å få det ut,
og for å fortelle at vi alle har en bagasje å bære på
vi har alle en fortid.
Så går vi alltid å bærer på noe.
Uansett om du har noe, sykdom, eller diagnoser,
eller bare er helt vanlig og frisk,
så går vi alltid å bærer på noe.
Jeg har det bra nå
Jeg har det bra nå, har en samboer jeg er veldig glad i,
en som også har en bagasje å bære med seg,
men det hjelper å ha noen som er villig til å hjelpe deg til å bære den for deg.
Dett er min historie
Dett er min historie som jeg ville dele med dere,
kort fortalt,
selv om den ble litt lang.
Ta vare på hverandre, dere vet ikke hvor lenge dere har hverandre.
