Være seg selv
Hei i dag vil jeg blogge litt om hvordan klare å være seg selv.
Til tross for at man ikke er A4 menneske. Jeg selv har slitt med å være meg selv omtrent hele livet,
en periode av livet ønsket jeg at jeg var som alle andre.
At jeg var populær i venne gjenger på skolen. Hadde mange venner,
og bedt med på bursdagsselskaper
En veldig tung og deprimerende periode av ungdoms livet.
Det sorte fåret
De eller fleste av oss som har skilt seg ut av flokken, vært det sorte fåret, har nok kjent godt på den følelsen dessverre.
Noen kommer seg ut av det, andre innser at man bare må lære seg å leve med det( der er jeg)
mens noen sliter hele livet sitt med å prøve å passe inn.
Jeg har liksom ikke klart å slippe meg helt, vært meg selv fult ut. Vet ikke hvorfor, var vel en mur som jeg hadde rundt meg.
Min kjære samboer
Men min kjære samboer har hjulpet meg mye på vei, klarte å lage små rifter som sakte, har klart og bli større for hver dag. Uten han hadde jeg fortsatt vært sperret inne, bak min trygge beskyttende bur.
Så skjedde det plutselig noe med meg sist helg, når jeg fulgte med på Eurovision på tv og heiet på Tix. Når han fremførte sangen sin Fallen Angel, så fikk jeg frysninger ned i hele kroppen.
Rørt
Når jeg leste at hans mål er og nå ut,
til alle de som sliter psykisk ble jeg
rørt.
Mistet en familie og venn i kreft.
En dag satte jeg på en episode av Haik der Tix var med, å han fremførte sin Norske versjonen av fallen angel, til noen som hadde mistet en familie og venn i kreft.
Som var hans største fan, da begynte tårene å strømme, når det etterpå var en jente som sang en ny versjon av den låten til han, så raste alt, da fosset det bare ut av meg.
Klarte ikke slutte å gråte
Var veldig rørende å se på, jeg hørte på sangen hans flere ganger å jeg klarte ikke slutte å gråte, det var som hele muren raste ned å blottla meg slik jeg er.
Tror jeg gråt i 2 timer eller noe, slitsomt og godt på samme tid, tror jeg endelig forsto at jeg kan endelig være meg selv akkurat som jeg er, ikke holde igjen noe lenger.
Dagen etter var jeg i en mer lettet utgave av meg selv, tillot meg selv å synge til sanger jeg kunne godt fra før.
Sang vist høyt også for min samboer sa han hadde hørt meg men ikke hva jeg hadde sunget.
Synger som en kråke
Kleint men sånn er jeg, synger for og få ut litt indre energi kan man vel si, synger som en kråke men det får han bare leve med 😛 lenge jeg slipper å høre min egen stemme .
Andres Haukland (Tix) støtter psykisk helse, det står det respekt av