Kvinner og jenter med ADHD

Hos kvinner og jenter med ADHD ser du oftest uoppmerksom eller kombinert
type. Motorisk hyperaktivitet er vanligst blant unge gutter og er det
ADHD-symptomet som er minst stabilt over tid for begge kjønn.

Uoppmerksomhet medfører derimot vedvarende og ofte økende
funksjonsvansker med alderen. Personer med ADHD kan også være
hypoaktive (underaktive), som innebærer å ha for lav fysisk/mental
aktivering med tanke på aktiviteten man holder på med.

Hyperaktivitet (ADHD) hos kvinner og jenter viser seg gjerne i form av indre
uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, emosjonell reaktivitet,
kroppslig og mental overaktivering og overdreven pratsomhet.

Impulsivitet kan vise seg i form av en tendens til stadig å avbryte
andre, si akkurat det som faller en inn, slite med å forutsi
konsekvensene av egne handlinger og utsagn, ta lite gjennomtenkte
valg og plutselig endre retning og planer for livet.

Uoppmerksomhet kan vise seg i form av glemsomhet,
underaktivering, internaliserende symptomer (grubling, bekymring,
angst- og depresjonssymptomer), dagdrømming og organiseringsvansker.

Høy distraher barhet kan resultere i slurvefeil i skole og jobb,
at man går glipp av viktig informasjon, må lese ting gjentatte ganger
for å få med seg meningsinnholdet, og under presterer i forhold til
evnenivå

Motivasjonsvansker

Når man lett mister fokus, kjeder seg og utsetter ting
Mange kvinner og jenter med ADHD forteller at de lett kjeder seg og mister
fokus med mindre de holder på med noe de synes er spennende,
utfordrende og interessant.

Ofte utsettes kjedelige oppgaver til fordel for noe som gir umiddelbar belønning,
eller fokuset forsvinner i det den interessante delen av en oppgave er fullført. Dysfunksjon i
motivasjons- og belønningskretsene i hjernen antas å forklare
problemer med å engasjere seg i og fokusere på oppgaver som
oppleves kjedelige, rutinepregede eller ustrukturerte.

Motivasjonsvansker, prokrastinering og problemer med å møte
tidsfrister resulterer igjen i stress og selvbebreidelse fordi man gang
på gang skuffer seg selv og andre. Kanskje oppleves vanskene ekstra
frustrerende fordi en gjerne er klar over problemene de fører til, men
likevel ender opp med å bruke samme fremgangsmåte gang på
gang.

Over tid er det lett å miste troen på egen evne til å styre
motivasjon og unngå prokrastinering, etter gjentatte ganger å ha
tenkt at «neste gang skal jeg begynne i god tid!» – uten å få det til
fordi man ikke vet hvordan.

Komorbide lidelser hos kvinner og jenter

Rundt 75 % av voksne med ADHD har minst en tilleggslidelse.
Vanligst er affektive lidelser, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser,
rusmiddelmisbruk, spiseforstyrrelser og søvnvansker.

Ved diagnostisering og behandling av ADHD er det derfor svært viktig
at eventuelle komorbide lidelser også utredes og behandles, slik at
totalbyrden reduseres. Risikoen for å utvikle tilleggslidelser og mer
alvorlige symptomer på disse øker når ADHD-diagnosen ikke
oppdages og behandles.

I tillegg påvirkes utviklingen av
tilleggslidelser av blant annet medfødt biologisk sårbarhet, men
også av typen opplevelser og erfaringer personen gjør seg i skole,
jobb og hverdag. Noen forsøker å kompensere for indre kaos og uro
gjennom overdreven ytre struktur og kontroll, noe som kan bidra til
spiseforstyrrelser og tvangslidelser, eller bruker alkohol og andre
rusmidler som en form for «selvmedisinering» og måte å døyve
problemene sine på.

Andrea forteller hvordan kombinasjonen av
ADHD, stress og følelser av manglende kontroll kan forsterke
hverandre negativt og føre til både angst og fysiske symptomer:

Selvskading, selvmordsforsøk og selvmord

Selvskading er et økende problem blant jenter generelt i dagens
samfunn, men blant jenter med ADHD (spesielt kombinert type) har
man funnet at forekomsten av selvskading er signifikant høyere enn
blant jenter uten diagnosen.

ADHD er også forbundet med økt risiko for selvmord, selvmordstanker og -atferd, spesielt hos jenter og
kvinner. Lav impulskontroll er trolig noe av forklaringen på at
selvskading forekommer hyppigere blant jenter med ADHD
kombinert type enn hos jenter med ADHD uoppmerksom type.

Nyere studier viser at antall dødsfall forårsaket av selvmord er så
mye som fem ganger høyere blant voksne kvinner og menn med ADHD sammenlignet med personer uten ADHD, noe som indikerer at diagnosen kan medføre omfattende og alvorlige problemer langt inn
i voksen alder.

Angst og overdreven grubling og bekymring

Angst- og stemningslidelser opptrer hyppigere hos kvinner og jenter med
ADHD enn hos menn med diagnosen og kvinner uten ADHD.

Mange kvinner og jenter med ADHD forteller at de sliter med konstant og overdreven
grubling og bekymring: de klarer ikke å slutte å tenke på eller analysere ting som har skjedd, eller unngå å bekymre seg for ting som kan komme til å skje.

Gjentatte opplevelser av manglende mestring og kontroll og påfølgende følelser av uforutsigbarhet på
daglig basis øker sårbarheten for å utvikle en kognitiv tankestil preget av overdreven grubling og bekymring.

Dette predikerer igjen angst og depresjon. Tendens til overdreven grubling og bekymring
har også blitt satt i sammenheng med selvreguleringsvansker.

Rusmiddelavhengighet og påfølgende
kriminalitet

Studier av voksne med ADHD viser at de fleste ikke har fått
3 Tilleggsvansker og konsekvenser av sen eller manglende diagnostisering og hjelp
12 psykiatrisk eller medisinsk behandling i voksen alder, og at mange
har utviklet rusmiddelavhengighet og påfølgende kriminalitet.

Risikoen for rusmisbruk i voksen alder er doblet for personer med
ADHD sammenlignet med normalbefolkningen, og ca. 1/3 av unge
og 20–50 % av voksne som sliter med rusmisbruk, har ADHD.

Personer med rusmisbruk og samtidig ADHD begynner gjerne
tidligere å ruse seg, blir raskere avhengig og har lavere bedringsrater
sammenlignet med personer uten diagnosen.

Fordi det er så vanlig at ADHD og rusmisbruk opptrer samtidig, så har det blitt foreslått at alle
som kommer i behandling for rusavhengighet, bør utredes for ADHD.

Akademiske problemer og oppmerksomhetsvansker predikerer bruk
av både nikotin og illegale rusmidler, spesielt hos kvinner med ADHD.

Samtidig har symptomer på angst og depresjon blitt identifisert som
beskyttende faktorer mot rusmisbruk.

Selvfølelse, selvtillit og mestringstro

Lav selvfølelse og selvtillit er et utbredt og alvorlig problem blant
kvinner med ADHD.

Mange sliter med å forstå og forklare for seg selv
og andre hvorfor de underpresterer, ikke klarer å konsentrere seg
eller holde orden i hverdagen, sliter med ting som ”alle andre” klarer,
eller stadig havner i konflikter med andre.

I tillegg kan selvfølelsen svekkes av hyppige negative tilbakemeldinger fra omgivelsene.

Mange mistenker først i voksen alder at de har ADHD, etter å ha lest
om diagnosen, eller i forbindelse med diagnostiseringen av egne
barn.

Desverre

Dessverre unnlater leger ofte å vurdere ADHD hos voksne som
ikke har fått diagnosen som barn, og tolker heller irritabilitet, følelser
av å være konstant overveldet, samt symptomer som minner om
angst og depresjon, som tegn på andre lidelser enn ADHD.

Gjentatte opplevelser av å mislykkes og å være annerledes uten å
kunne forklare hvorfor, øker over tid faren for at selvfølelse og selvtillit
svekkes som følge av selvbebreidelse, mindreverdighetsfølelse og
skam.

Blant konsekvensene av lav selvfølelse er redusert livskvalitet og livsglede, samt økt risiko for internalisering av stigma og for å utvikle psykiske vansker.

Følgelig ser man økt forekomst av angst og depressive lidelser, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og søvnforstyrrelser hos kvinner som ikke blir diagnostisert med ADHD før i voksen alder.

Sen diagnostisering hos kvinner og jenter

Er også forbundet med problemer med
å mestre foreldrerollen, jobb, hjem og privatliv, samt økt risiko for
samlivsbrudd og aleneforsørgeransvar.

Videre så kan opplevelser av manglende kontroll over følelser,
atferd og viktige livshendelser bidra til redusert mestringstro og lært
hjelpeløshet. Med årene kan negative selvoppfatninger føles mer og
mer definerende for hvem man er.

Dermed blir det vanskeligere å ta imot ros og å ta æren for prestasjonene sine – noe som er viktig for å
vedlikeholde og bygge opp selvbildet.

Inger forteller at hun aldri fikk ros som liten, og at hun nå i voksen alder jobber med å bygge opp
troen på seg selv: «det er deler av meg selv jeg trenger å tilgi, og jeg
jobber med å bygge opp selvtilliten min».

Dette kan være krevende etter mange år med negative tilbakemeldinger og selvsnakk, og det
er derfor uhyre viktig å være bevisst denne problematikken fra tidlig
alder av, og å fokusere på mestringsopplevelser og andre tiltak som
styrker selvfølelse og mestringstro.

Jeg håper at dette er til hjelp for dere kvinner og jenter

Informasjonen har jeg fått tillatelse av ADHD Norge å dele med meg i min hjemmeside.