Her er litt tanker
Mange som kjenner meg, vil kanskje tenke at jeg er vel litt overdrevent opphengt i dette med ADHD osv. det er helt ok, jeg kan forstå det.
Sånn jeg kan se det, så synes jeg det er litt spennende og interessant å lese om dette, lære om det og kjenne meg selv i andres situasjon. Men kan de som kjenner meg, og andre folk, forstå meg i mitt tilfelle?
Jeg vil tro at det er er litt ulike utfordringer fra å ha det som ung og som voksen. Som barn og ungdom så får du utfordringer på skolen, med lekser, venner osv., men du har foreldre som støtter deg så godt de kan, som ungdom blir man ofte mobbet også.
Men som voksen, så har du utfordringer i det å takle arbeid, å kunne tilpasse seg arbeidsmiljøet, få kontakt med nye venner, man må klare å fullføre jobben du har fått, følge sjefens instrukser på jobben, komme tidsnok å ikke minst ikke miste interessen helt.
Så kommer den dagen du får ett forhold og kanskje egen familie, det byr på enda større utfordringer.
Jeg husker tilbake til min egen tid som ung, slet i timene, klarte ikke følge med på hva lærer sa i klassen. Mistet fort fokus og interesse, i de ulike fagene, det faget jeg likte best, var sløyd, jeg hadde få venner, holdt meg mye for meg selv.
Sa aldri så mye, veldig sjenert og stille, jeg ble sett på som reservert og tilbake trukken. Fikk dårlige karakterer også, men var stille i klassen.
Lekser hatet jeg, joda normalt at mange unger gjør det, jeg vet, men i mitt tilfelle så hatet jeg det av den grunn at jeg sjeldent klarte å konsentrere meg lenge av gangen, datt fort ut å ga fort opp. Dette fortsatte opp i gjennom ungdomsskolen, måtte ha ekstra timer i de fleste fag også.
Nå som voksen, så sliter jeg mye med det samme, dårlig konsentrasjons evne, mister fokus på ting, dagdrømmer ofte.
Har ikke til dags dato, kunne klare å fullføre en eneste jobb jeg har blitt satt til, pga jeg mister interessen fort, går fort lei, men også PGA fysiske problemer.
Psykologen jeg hadde online møtet med, oppdaget fort hvor ukonsentrert og utålmodig jeg var, i mange av de testene, å jeg lå på under gjennomsnittet i de fleste test svarene. Nå blir det spennende å høre om psykiateren kommer frem til samme mening, når jeg skal utføre den siste utprøvingen, jeg har ennå ikke bestemt meg for å gå igjennom DPS eller den private, ett vanskelig valg synes jeg.
